billettløs fra Oslo til Kina!

FIASKO!!!

Neida, ikke så drøyt! Men det var det føltes som, ca 10000 ganger de siste par dagene ! Taxien som skulle hente oss litt før fire på Tøyen natt til lørdag, og kjøre oss til Gardermoen kom aldri! Så da måtte vi stresse fram en ny taxi ganske kjapt der vi stod å hutra i døråpningen i Sørligata 46 A! Den kom rimelig kjapt og fikk eskortert oss ut til OSL så fort som mulig! Der ventet et helt nytt og uventet problem! Et problem vi ikke skulle ane proporsjonene av før vi havnet som ulovlige immigranter i Kina (satt litt på spissen, men det er i prinsippet sant).

Det hele startet ved self- checkin maskinene til Air France på Gardermoen. Den fant bare den første reisen fra Oslo til Paris! Logisk, med tanke på at videre fra Paris brukte vi et annet flyselskap, China Southern Air! Vel, det var ikke det eneste problemet! Det viste seg at det kun var Ingvild som fikk ut Boarding Card, noe som på en annen side er ulogisk. Vi fikk beskjed av personellet der at vi bare måtte stille oss i baggage drop- køen så kunne de hjelpe oss i skranken der borte. Vel gjennom køen og med forhåpning skrevet over hele ansiktet til den smått stressa gjengen! Vi la fram problemet der, men ble bare sendt videre til en ny skranke. Tydeligvis var det flere som hadde problemer denne grytidlige desember- morningen, så den nye køen tok nok opp mot en time å komme gjennom! Mamma og Ingvild stod i denne køen, mens jeg og pappa passet bagasjen. I den andre skranken ble de ikke særlig mye klokere og det begynte nå å bli knapt med tid, så det ble improvisert fram noen boarding pass bare for å få oss med flyet. Bagasjen ble sendt helt til Manilla, fikk vi beskjed om! I rasende fart gjennom security- sjekken og gjennom den internasjonale- terminalen, fram til gate 43, hvor Air France flyet til Paris stod å ventet. Vi var blant de siste som kom ombord og smålettet fikk vi plantet oss i setene og fikk dermed et velfjortjent pust i bakken, for ett par timer i det minste. Lite ante vi om turen framfor oss.

Charles De Gaulle, en flyplass større en hele Værøy kommune!! Og DA er det stort!! Her skulle vi få ytterligere trimming av både kropp, sjel og sinn! Pappa løp fremst, med trillekofferten løftet opp fra bakken. Mamma og Ingvild halv joggende etter, med meg bakerst og litt på etterskudd til enhver tid. Dette var lite populært, men men. Det var på denne enorme flyplassen, som vi faktisk måtte ta både buss og TOG på for å komme oss mellom gatene og terminalene, at vi skulle begynne å få en anelse av hva problemet vårt var: No ticket number!! " Dvs. Ingvild hadde på et eller anent merkelig vis fått gyldig billett helt fram til Manilla, mens vi andre, som har samme billett, ikke fikk boarding card, noe sted. En stressa gjeng bak disken på China Southern Air klarte ikke å finne ut hva som var galt, men service innstilt som de var, fikk oss ombord på flyet til Canton (Guangzhou), Kina. Det skal sies at vi sneik LITT i køen, men bare litt :P Det skal også sies at det var bare på hengende håret at det gikk til! Flyet ble godt over en time forsinka, ikke bare på grunn av oss, men vi var nok blant noen av årsakene til dette! Nå hadde vi tolv bekymringsløse timer, med avslappende trykkcabin- komfort framfor oss! Atter en gang uvitende om at det som kom ved landing ikke skulle ligne noe vi har opplevd tidligere!!

Fortsettelse følger ;)
To be continued!

(bilder kommer etterhvert)